Søndag var det på tide å komme videre på runden vår. Ruta gikk til Pskov som var siste by før vi reiste ut av Russland og inn i Estland. Dagen var meget varm, vi hadde mer enn 30 grader det meste av dagen. Med ekstra drikkestopp gikk dagen greit, vi kom ut av Russland og inn i Estland i løpet av en time eller halvannen. Estland var fort gjort og snart var vi i Latvia. Hovedveien mot Riga var sliten med dype hjulspor og så fort vi forsøkte oss på sideveiene kom grusen og uante mengder støv slik at vi ga opp det. I varmen orket vi rett og slett ikke støvet. For å få en campingplass med litt fasiliteter valgte vi å reise til Riga for å campe der. Som sagt så gjort, men vi så ikke mer av Riga enn veien vi kjørte for å finne campingplassen. Så er da også Riga en by det er lett å komme tilbake til en annen gang. Vi fikk opp lavvoene før regnet kom, for det gjorde det. Det ble svart, begynte å blåse og tordne så kom det en kraftig byge som var over i løpet av en times tid. Det var nesten ikke et døgn uten av vi hadde regn, men mest om kvelden og natta. Kjørte i regn gjorde vi sjelden.
Niende dag kjørte vi 584 km.
Neste dag igjen gikk sydover i Latvia over til Litauen langs hovedveier som ikke var hverken store eller veldig tett trafikkert. En fin tur gjennom trivelig landskap uten store begivenheter. Vi passerte grensa til Polen før det ble kveld. På polsk side var det først en kø, så en til. Lange og helt stillestående. Vi snek oss forbi og fikk se en av flere stygge ulykker vi har sett underveis. Det er mange som kjører som gale og det går ikke alltid bra. Øst i Nord-Polen fant vi igjen en campingplass for lavvoene.
Tiende dag kjørte vi 438 km.
Polen viste seg å gi et positivt inntrykk. Hyggelige folk, fint landskap, ganske velholdt og trivelige veier. Vi kjørte både sideveier og hovedveier uten at snittfarten avvek så mye. Selv på hovedveiene ble aldri snittfarten særlig høy, så det tok tid å krysse landet. Noe før Gdansk fant vi ut at vi hadde kjørt langt nok denne dagen. Vi fant ut at konsentrasjonsleiren Stutthof lå i nærheten og bestemte oss for å reise dit. Steder som dette er en tankevekker, det er utrolig hva mennesker kan gjøre mot hverandre. Ikke langt unna lå det en campingplass helt ute ved Østersjøen. Stedet så ut som polakkenes syden med uteresturanter, boder med alskens skrot og masse folk som tydelig var på ferie her.
Ellefte dag kjørte vi 386 km.
Vi gikk ned på sandstranda og tok vårt første bad i Østersjøen, det føltes godt. Samme kveld spiste vi på en av uteresturantene utenfor porten til campingplassen. Ole Kristian spiste noe fisk mens Tommy og jeg spiste kebab. Om det var fisken eller tilbehøret som ikke var bra vites ikke, men Ole Kristian ble skikkelig dårlig i løpet av natten. Neste dag var vi i tvil om han klarte å kjøre noe som helst, men bare han kom på sykkelen gikk det faktisk ganske bra. I løpet av dagen med flere stopp kom vi oss ut av Polen og så vidt inn i Tyskland og byen Prenzlau før det ble hotell igjen. Ole Kristian fikk enerom mens Tommy og jeg delte et annet.
Tolvte dag kjørte vi 461 km.

Rødbetsuppe var blant favorittene i Russland.	Vi var kort innom Estland.	Så over til Latvia.	Vi skulle ikke langt bort fra hovedveiene før det var grus.	Latvia - Litauen.
Snart kom det store regnet.	Køene i Polen var meget stillestående.	Måne over norske lavvoer i Polen.	Storkene i reiret fløy da vi stoppet.	Den polske landsbygda var trivelig.
Polske veier var ikke raske, men vi så mye av Polen på denne måten.	Stutthof - et av tyskernes mørke kapitler i Polen.	Dette var en liten konsentrajonsleir, men dyster likevel.	Gasskammer og krematorium.	På stranda i Polen.
Båter ved Østersjøens bredde.	Uti med oss!	Camping på polsk. Det er ikke størrelsen det kommer an på.	Sted for lunsj.	Venter på mat.

Til Tursiden...

Hovedside / Main page