Det som først var fem, ble fire som startet på tur og tre
som reiste videre. Opprinnelig plan var å reise litt nordover før
vi dro sørover men dette ble droppet. Det gikk nesten en dag å
ordne hjemtransport så vi satt nesa sydover. Det var tross alt 967
km til St. Petersburg og selv ikke hovedveien var veldig bra der i nord.
Neste større sted vi kom til var Kem, der var det på tide
å finne et sted å bo igjen. Vi kjørte stort sett etter
OpenSource kart til Garmin i Russland, disse fungerte fint og hadde til
og med POI på blant annet overnatting. Ved Kem fant vi et idyllisk
sted ute ved Kvitsjøen som heter Rabocheostrovsk. Her booket vi
oss inn på hotell for første gang på turen, helt i sjøkanten.
Dette var nok et sted for turister, om ikke så mange utenlandske.
Stedet var igjen idyllisk i sol og pent vær, men det var tydelig
at det ikke var overflod av penger til nødvendig vedlikehold.
Fjerde dag kjørte
vi 198 km.
Neste morgen tok vi morgenbad i Kvitsjøen til stor forlystelse
for turisten som skulle med båten ut til Solovetskiy, et sted vi
også burde vært, men droppet. Vi kjørte ut på
M18 videre sørover. Det var ikke så mange muligheter for alternative
ruter uten å kjøre store omveier eller på svært
dårlige veier som ikke er hverken merket eller skiltet til. Vi fikk
en anledning ved å kjøre av til Nadvoitsy og Segezha. Veien
inn nordfra var grei nok, og i følge GPS gikk det også vei
som kom inn på M18 et stykke lenger sør. Vi kom først
inn på en fin grusvei, denne ble smalere og dårligere, men
igjen mente GPS at vi kunne kjøre på. Ved første store
vannhull stoppet vi og vurderte om dette var lurt. Vi kjørte videre,
i de dypeste dammene fløt sidevogna opp men vi kom oss gjennom.
Et strålende alternativ til M18. Camping i Russland er ikke helt
enkelt, i alle fall ikke om en skal campe organisert. Men vi fant etter
litt leting den eneste plassen det var skiltet til fra M18. En idyllisk
plass ved et vann med utedo av sitte-på-huk typen og kun kaldt vann.
Her traff vi også en polakk på motorsykkeltur nordover. Han
hadde blitt kjørt ned av en russisk fyllekjører og hadde
nok tatt litt skrekk av det. Hverken han eller sykkelen var alvorlig skadet,
men psyken hadde nok fått seg en støkk. Han hadde tenkt seg
oppover på de små "veiene", men alene og med dårlig eller
ingen mobildekning var vi ikke sikre på om det var så lurt.
Femte dag kjørte
vi 367 km.
Vi hadde ofte regn om natten som pleide å gi seg om dagen, men
neste dag hang det lenger igjen. Vi hadde sett på en omvei fra Petrozavodsk
langs Onega som en mulig variant. På vei inn mot Petrozavodsk ble
det kaffe og bensinpause mens det fremdeles regnet. Ingen av oss var særlig
stemt for dårlig vei i dårlig vær, så omveien ble
droppet. Vi var også usikre på om sidevogna hadde godt av mer
dårlig vei. Det er fremdeles langt igjen på runden vår,
og vi bestemmer oss for å følge hovedveien videre. Ved en
tilfeldig stopp noe senere treffer vi tilfeldigvis en russer som snakker
norsk. Han har vært i Norge flere ganger og har bekjente i Gildeskål.
Vi spør om campingplasser nedover og får vite at det skal
være noen i en by litt lenger ned. Vi kjører til Svastroy,
men finner ikke noe sted å campe. Når vi spør oss rundt
blir vi ledet til stedets hotell, men det var ikke det vi var ute etter.
GPS'en finner heller ikke noe camping i nærheten, derimot i Svirstroy
som vi passerte for en time siden kan det være noe... Språkproblemene
gjør at vi går glipp av noe her og der, vi kjørte ikke
tilbake. Nytt søk på GPS gir to muligheter litt sør-vest
for St. Petersburg, etter hvert kjører vi dit. En tid senere ankommer
vi og plassen er merket med camping-skilt fra veien. For en nedtur. Stedet
ligger bak en bilopphogger og består av en samling gamle jernbanevogner
befolket med en heller tvilsom gjeng. Definitivt ikke noe sted å
sette opp lavvo. Neste sted ligger bare en kilometer unna, dette er ennå
verre. En støvete grusplass beregnet for trailerparkering, ikke
noe blivende sted. Det begynner å bli sent, vi ringer hotellet vi
har booket i St. Petersburg fra dagen etter, de har ikke plass denne natten.
Turen går bort fra storbyen igjen og etter hvert finner vi et motell
med et ledig to-mannsrom. Her er det plass til feltsenga vi har med også
så natten er reddet.
Sjette dag kjørte
vi 525 km.