Oktober 2006 November 2006 Desember 2006 Januar 2007 Februar 2007 Mars 2007
1 november 2006:
Snøen kom i natt den. Ikke mye, men nok til at det er glatt.
Da jeg reiste til jobb i morges var det -3 grader og noe som lignet liten
storm. Glatte veier og sterk vind gjør at en må skjerpe seg
litt for å holde sporet, men jeg kom frem til jobben i dag også.
Kuldegradene holdt seg dagen igjennom, og hjemveiene var tørre og
fine.
Temperaturen har krøpet ennå litt ned, og nå i kveld
er det -6. I morgen skal jeg til Gardermoen for å fly til Stavanger
- om Norwegian vil...
6 november 2006:
Jeg har fått blogg på VG, for en stund skal jeg se om ikke
den oppdateres i stedet for denne siden.
Du finner bloggen min på http://www.vgb.no/16503/
Vinteren hadde sluppet taket litt i dag. Jeg reiste hjemmefra i klarvær
og måneskinn. Og pluss 5 grader. Trengte ikke vottene i dag, ikke
hjelmen med varmetråder i visiret heller. Piggene i dekkene sitter
der, det vil de gjøre i mange måneder fremover. Det er ikke
allright å kjøre motorsykkel på piggdekk, men det er
ennå værre å kjøre på sommerdekk når
det er glatt. Eller... ikke å kjøre motorsykkel i det hele
tatt. For en tanke. Grøss. Mandag er kødag. Jeg tok igjen
køen på E6 like etter Kolbotn. Det er sjelden den kommer så
tidlig, som regel starter den ved pukkverket eller noe slikt. Men i dag
stoppet det like etter Kolbotn. Jeg entret mellom filene klokken 07:43.
Jeg har mange ganger tenkt på å telle de bilene jeg passerer
hver dag, men har ennå ikke kommet så langt. Men det er mange.
Og det er stort sett de samme hver dag. Sommer som vinter. Men det er jo
litt kjekt da, mange vet jeg kommer i mellom der, og så gir de meg
litt ekstra plass. Takk til dere der inne i burene deres. Skiltet med piggdekkgebyr
ble passert, jeg på motorsykkel trenger ikke ta hensyn til det. Tohjulinger
er fritatt for piggavgift. Bompengeringen ble passert, der er det heller
ingen som forventer at jeg legger igjen noe. Klokken 08:01 svingte jeg
av mot Bryn der jeg fra og med i dag har mitt daglige arbeidssted. 18 minutter
med kø ble det. Mest i 2. gir. Jeg vet ikke helt hvor langt der
er fra Kolbotn til Bryn, men 18 minutter er ikke så helt galt i 8-tiden
en mandags morgen. Det går jo ikke på 0 minutter selv uten
kø.
7 november 2006:
I dag passerte motorsykkelen min 120.000 kilometer! Det er noen timer
i salen, det. Nå er ikke de første 3.000 kilometrene mine,
men det er så lite så det ser jeg bort fra. Om jeg har hatt
en snittfart på 75 km/t så har jeg sittet i salen i 1.600 timer.
75 km/t er ganske høyt til å være i Norge der jeg har
kjørt mest. Kanskje snittfarten er nærmere 60, i så
fall vil det gi 2000 timer i salen. I løpet av de 120.000 kilometrene
har motorsykkelen vært en tur til Hellas. En flott tur sommeren 2002.
I fjor var den en tur i Finnmark, helt ut til Hamningberg. Også en
flott tur. I januar i år var den en tur i Tyskland, det var faktisk
nesten til Østerrike. Det var det 50. Elefanttreffet som gjaldt
da. Et motorsykkeltreff med 7.000 deltagere. I januar... Har ikke folk
noe bedre å ta seg til om vinteren enn å kjøre motorsykkel?
Nei, sier jeg. Heldigvis ikke alle hvertfall.
9 november 2006:
Denne uken har jeg kjørt etter traktorer på vei til jobb
nesten hver dag. Traktorer går kansje i 50km/t, men de fleste gjør
bare 40. Og lager kø. Hvorfor må de kjøre traktor på
hovedveiene i rush-tiden? Kan de ikke planlegge litt og kjøre på
litt andre tider? Nå kjører jeg som tidligere nevnt motorsykkel,
så jeg kommer meg forbi litt enklere enn de som sitter der i burene
sine, men likevel... Det er langt flere biler enn motorsykler på
veien på denne tiden av året.
13 november 2006:
Nå viser kalenderen midt i november, og det er ikke lenger lyst
om morgenen. Ikke om ettermiddagen heller, for den saks skyld. Det er ikke
så kult å kjøre motorsykkel i regn og mørke,
men en må jo komme seg på jobb. Og hjem igjen. Forrige uke
var fin med tørre veier. Helgen var også fin, og jeg benyttet
sjansen til å vaske motorsykkelen litt. Samt sette bort sykkelen
til kona. Hverken hun eller motorsykkelen hennes er særlig egnet
på vinterføre.
16 november 2006:
De holder ikke hva de lover. I morges leverte jeg motorsykkelen til
service på et verksted i Oslo. De lovet den skulle bli ferdig i løpet
av dagen. Fint. Den har aldri trengt mer enn en dag på verksted.
Så ringer telefonen klokken halv fire. Du, vi blir ikke ferdige med
sykkelen din i dag. F... Ikke har de noe å låne bort heller.
Så da stod jeg der da, på Oslo S og venter på et tog.
Og toget går ikke helt hjem, når jeg kommer dit toget stopper,
så har jeg fremdeles 7 km igjen før jeg er hjemme. Og i morgen
blir det samme peset for å komme seg til Oslo uten motorsykkelen
til å frakte meg. Skulle tro et motorsykkelverksted skulle klare
å beregne tiden sin når det er november og de fleste motorsykler
står parkert. Hva kan da haste mer enn å få ferdig den
ene som en kunde faktisk venter på for å komme seg hjem på
en anstendig måte? Jeg føler med de som må ta kollektivt
til og fra jobb hver dag. Bare på turen hjem i dag brukte jeg nesten
en time mer enn jeg pleier å bruke. 100% mer tid for å reise
samme strekning.
21 november 2006:
Slurv. Forrige uke hadde jeg motorsykkelen på verksted. I dag
oppdaget jeg at to skruer var borte. Hvorfor kan de ikke gjøre en
ordentlig jobb?
28 november 2006:
Og det er helt greit for meg. Motorsykkelen er fremdeles daglig transport
til og fra Oslo. Mørkt er det, tildels vått, men mildt. I
dag var det 8 grader da jeg reiste hjemmefra, og omtrent det samme da jeg
reiste hjem igjen. Køene er ikke så ille, egentlig, så
lenge dte går an å komme mellom bilene. Av en eller annen grunn
kjører bilene tettere sammen når det er mørkt, slik
at jeg faktisk må stoppe litt før de oppdager meg i speilet
og gir litt plass. Kanskje de er mørkeredde, og synes det er tryggere
å kjøre tett sammen? Det er jo koselig å sitte tett
sammen hjemme i sofaen når det er mørkt ute, men det blir
liksom ikke det samme med de som sitter i hver sin bil?
Jeg merker at jeg ikke er så frempå nå i mørket,
og det er nok like lurt. Jeg kan ligge litt lenger bak en bil før
jeg smetter forbi enn det jeg gjør om sommeren. Og så er det
i grunnen deilig at det ikke er så mange andre motorsykler i køen
nå. Om sommeren skjer det stadig at det ligger en motorsykkel som
gjerne vil, men ikke får til. Så ligger den der og sperrer
oss andre som faktisk får til. Jeg får nyte ensomheten noen
måneder så er de nok tilbake, tenker jeg.