Lørdag startet med full English breakfast med alt det innebar.
Så slapp vi da også å tenke på mat på mange
timer fremover. Vi pakket og kledde på oss for å komme av gårde
og kjøre de få kilometrene til Rally Control, der det var
innsjekk og anvisninger hvordan komme siste biten frem til årets
Dragon. Innsjekk gikk greit, billettene som aldri kom frem i posten lå
og ventet på oss. Treffplassen lå ved en gammel kobbermine
ikke langt unna Rally Control. På et sauebeite... Det hadde vært
mye nedbør i området den siste tiden og treffplassen var våt
og ble fort ganske så gjørmete. Frost i bakken er ukjent i
Wales. Vi var tidlig ute og fant en grei plass som ikke var alt for våt
for lavvoen. Når vi da også hadde med feltsenger og utstyr
ellers som for et vanlig vintertreff med kulde og snø så klarte
vi oss meget godt. Været ble bedre og bedre utover dagen og når
solen tittet frem var det ikke noe som minte om vinter og februar. Her
traff vi også Hans-Petter og gjengen han kom sammen med og ellers
masse trivelige folk. På billetten fikk vi en «goody bag»
som inneholdt en liten Whisky, to sjokolader og en ølbrikke fra
årets Dragon. I tillegg fikk alle sine grønne Dragon 50th
anniversary lue og treffmerke.
Engelskmenn er sære på mange områder, det inkluderer
også motorsykkelparken deres. Det finnes vel knapt noe annet land
med så mange hjemmebygg av ulike slag. Et utall triker bygget på
basis av det underligste å bygge trike av. Sidevognsbygg var det
selvfølgelig mange av, også her har fantasien vært sterkt
medvirkende i byggeprosessen. Solosykler i alle utgaver fantes også,
fra de flotteste originale klassikere til nyeste modeller og rene vrak.
Og alle ser ut til å være venner og forlikte. Det ble sagt
at det bare var de mest ivrige av britiske motorsyklister som kommer på
Dragon. Ikke forstår jeg hvorfor de skal parkere i vintersesongen
når de ikke har noen vinter å snakke om, men så er jeg
da heller ikke britisk.
I tillegg til britene var det mange irer å se, de har jo kun
en kort båtreise over til Wales. En del tyskere var der, noen nederlendere,
franskmenn, en belgier og altså fire nordmenn. Rettere sagt tre nordmenn
og en -dame.
På treffplassen var det var litt mat og mye øl å
få kjøpt, og stemningen i fellesteltet ble meget god etter
hvert som kvelden falt på og øltønnene tømtes.
Lørdagens
korte rute.
Natt til søndag kom det et voldsomt regnvær uten at det
gjorde så mye fra eller til. Vått var det og vått ble
det. Regnet ga seg søndag morgen og vi fyrte opp primusen og lagde
vår egen full English breakfast. Med tanke på stemningen og
inntaket av øl kvelden i forveien var det overraskende mange som
var tidlig av gårde søndag morgen. Ikke alle kom ut av gjørma
på egen hånd, og sykler ble dyttet og løftet før
de fikk fast grus under dekkene. Ole Kristian og jeg hadde ikke noen spesielle
planer for dagen og tok det med ro og så på de andre som pakket
og spant i gjørma før vi også pakket sammen. Når
vi kjørte ut av treffplassen i 12-tiden var det ikke mange igjen.
Dragon-Rally er et treff det frister å reise tilbake til en gang.
Stemningen, folkene, i det hele tatt det meste taler for at det kan bli
en tur til en gang,
Hvor mange som egentlig var på Dragon er litt usikkert. I utgangspunktet
var det et begrenset antall billetter som ble utsolgt innen oktober var
omme. Noen sa det var solgt 1200 billetter, noen sa det var solgt 2000,
men det var nok noe i mellom de tallene som var til stede.
Resten av søndagen ble det en rundtur i Nord-Wales. Vi kjørte
mer og mindre rundt Snowdon Mountain på fine smale veier. I Llanberis
ble det en stopp for å se om toget opp på fjellet gikk denne
søndagen, men det gjorde det ikke denne dagen. Dagen endte i Conwy
der vi fikk et rom på ungdomsherberget. Nå hadde vi tre dager
«å slå i hjel» før båten gikk tilbake
til Danmark på onsdag.
Søndagens
rute.
Side 1 Turen
til Wales.
Side 2. Dragon Rally.
Side
3. Isle of Angelsey, Llangollen kanal, Liverpool.
Side
4. Hjem via Danmark.
Oppdatert 25 februar 2011