...
forrige side / ... previous page
Krystall-Rally 2001
Søndag var finværet over. Det blåste og snødde
og så nesten utrivelig ut. Etter en lang frokost var det likevel
bare å sette i gang å pakke seg sammen.
Trans-Alpen var ikke videre
Det er nok greit med støtte-
Hva gjør man ikke for Mari og Ola
er klar til å reise
villig til å gå på begge sylind-
hjul i slikt vær.
sin motorsykkel...
hjem i Cordaen.
rene.
Det var ikke alle som kom like greit av gårde. Ole Kristian (?)
hadde trøbbel med å få sin nye Trans Alp til å
gå på begge sylindrene. Det var gnist men ingen bensin. Det
ble forsøkt å varmkjøre den på den ene sylindren,
og det ble forsøkt føner på forgasseren for å
løsne den antagelige isproppen. Ingenting var videre vellykket,
så han dro av gårde på den ene som gikk med håp
om at den andre skulle løsne etter hvert.
På vei mot Dokka passerte
Det blir langt hjem til Tyskland Ikke
egnet vinterredskap.. .
Enda mindre egnet redskap
vi noen tyskere jeg ville ha
på høy tomgang i første gir.
Denne kom på lav tomgang .
Denne lå sist i rekka.
bilde av til skrekk og advarsel.
Som så mange ganger før tok jeg følge med Ole på
hjemveien. Det var dårlig føre med snø i lufta og snø
på veien. Under slike forhold er det at utstyret skiller på
slit og moro. Vi holdt relativt normal hastighet, med andre ord slik at
vi tok igjen biler nå og da. Før Dokka tok vi igjen fire tyskere
som også var på vei hjem, de hadde nok mer slit enn moro. To
off-roadere på standard sommerdekk, en Kawa 900 og en CBR 1000 på
noe slags off-road light dekk. Det gikk på første gir med
beina som ski, og det gikk ikke fort. Vi passerte de og stoppet noen hundre
meter lenger bort for å ta bilde, og måtte vente lenge før
de dukket opp. Håper de kom seg velberget dit de hadde tenkt seg...
Så var vi igjen på Hadeland...
Hjemveien gikk samme vei vi kom opp, langs Randsfjorden til Hadeland. Føret
var heller dårlig her også, jeg lå først og siktet
mellom brøtepinnene i alt det hvite og Ole fulgte på så
lenge han så jeg satt oppreist. Og det gjorde jeg hele veien. På
Hadeland ble det en siste kaffestopp og der traff vi igjen noen av Corda-folket
fra Moss. Snøværet ga seg på vei mot Oslo og der var
det også slutt på rene hvite vinterveier. Salte kan dem, men
brøyte, nei det vet de ikke hva er...
Oppdatert 23 jan 2002
Hovedside / Main
page
