Bildene er nederst på siden. Klikk for større versjon.
Tenke seg til, her har det blitt arrangert Elefanttreffet i 49 år
uten at jeg har vært til stede. Det måtte det gjøres
noe med, og 2006 var året det skulle skje. Jeg husker ikke når
jeg første gang ble klar over at det var noe som het Elefanttreffet,
det var vel omtrent den gangen for 15 år siden når jeg begynte
som helårs motorsyklist. Mange jeg har snakket med sier at det ikke
er noen grunn til å reise så langt for å komme på
treff om vinteren, men det er de samme som faktisk har vært der.
Altså må det jo være noe å prøve.
Planleggingen begynte vel egentlig på siste Primustreff. Jeg
nevnte for Ole Kristian at det hadde vært gøy å reist
en tur til Tyskland neste år. 50-års jubileum og greier...
Ole Kristian og jeg ble vel egentlig enige der og da om at vi reiser en
tur, og at Stein sikkert også ble med. Slik ble det. Midt i januar
bestilte vi plass på Kielferja for tre mann og tre motorsykler. Planleggingen
var enkel, noen telefonsamtaler der vi ble enige om at jeg tar med telt,
de tar med kokeutstyr. Resten tar vi med etter behov. Veivalg var det ikke
mye snakk om, men det måtte bli en del Autobahn, tross alt er det
85-90 mil fra Kiel til Bayerische Wald dit vi skulle. Vi hadde planlagt
en overnatting på tur ned og en på vei opp igjen. Tross alt
er det vinter og vi kjører solosykler uten piggdekk.
Onsdag 25 januar møtes vi på Hjortnesbrygga ferdig til
å reise. Selv om vi alle tre har vært ute en vinternatt før,
er vi nok litt usikre på hva vi går til. Været viser
seg fra sin beste side med sol og noen små kuldegrader, og værmeldingen
for de kommende dagen i Tyskland er også bra. Det som bekymrer meg
litt er at min BMW markerer med noen dråper olje allerede mens vi
venter på ferja i Oslo. Jeg ser at det er fuktig rundt oljetrykksbryteren,
som førøvrig ikke har fungert på flere år men
har vært tett... Ja ja, vi skal jo til Tyskland med flusst av BMW
forhandlere så dette skal nok gå bra.
I Kiel er det oppholdsvær og rett under null grader. Vi har bestemt
oss for å reise innom Touratech i Hamburg, og ved hjelp av Ole Kristians
GPS kommer vi oss dit. Rett før Hamburg begynte det å snø,
og det ble litt gustent å kjøre. Touratech spanderer kaffe
i kulda, det skal ikke mer til før alt er bra igjen. Etter å
ha kjøpt litt småtteri reiser vi videre sørover. Det
slutter å snø så fort vi er ute av Hamburg igjen og
været blir riktig bra. Tørre veier og passe kaldt med gløtt
av sol innimellom. Vi stopper ved Kassel i det det holder på å
mørkne. Hvor skal vi sove i natt? Jeg surfet litt på NMCUs
sider før vi reiste og hadde tatt med en utskrift fra Hotel Sturm
i Mellrichstadt. Sturm markedsfører seg som et motorsykkelhotell,
og det ligger 10-12 mil fra der vi var. En telefon avgjør saken.
De har et dobbeltrom og et enkeltrom ledige, og anslår to timer å
kjøre. GPSen blir veket til live igjen, og vi setter kurs. GPSen
leder oss av Autobahn, og det er forsåvidt like greit. Noen mil på
Bundesstrasse er ikke å forakte, selv om det hadde vært ennå
bedre i dagslys. Vi observerer at brøytekantene blir bortimot en
halvmeter gjennom en dorf i det vi nærmer oss Sturm. Jeg kjører
først og er ikke helt sikker på at det ikke er glatt, så
det blir litt knøvlete kjøring i perioder. Sliten begynner
jeg å bli også. Til slutt må jeg bare stoppe og strekke
litt på kroppen og tømme ut den siste kaffekoppen vi drakk.
Det er ikke langt igjen, og i åttetiden kjører vi opp foran
hotellet. Motorsyklene har ikke stoppet før en ivrig hotelleier
kommer oss i møte. Han tar bilder og forteller at vi bare kan parkere
i kjelleren, men først vil han gjerne ha et bilde av oss rett utenfor
døren på hotellet. Syklene blir stående der natten
over. Han ber oss på et krus Glühwein og forteller at vi er
de første som ankommer på motorsykkel i år, underforstått
er vi litt sprøe... Etter den hjertelige velkomsten spiser vi en
bedre middag og blir påspandert en lokal snaps.
Fredag fortsetter vi sørover mot Elefanttreffet. Etter noen
mil på Bundesstrasse og slikt finner vi A3 mot Passau. Været
er like flott, kaldt, sol og tørre veier. Vi har omtrent 30 mil
fra Mellrichstadt hvor vi overnattet til vi er fremme. I Hengersberg stopper
vi for å handle litt mat og slikt. Vi regner vel med at det er noe
spiselig å få kjøpt på treffet, men det er alltid
greit å ha med litt også. Litt met rett i kroppen blir det
også, besørget av et gatekjøkken drevet av et tyrkerpar
eller noe. De serverte en slags kebab som smakte meget bra. Stein fikk
også mast seg til litt tilbehør i form av grønne pepperfrukter.
Hot skulle det være, hver sin smak.
Mens vi ruslet rundt og samlet mat kom det stadig motorsykler gjennom
landsbyen, det var vei ingen som ikke skulle samme sted som oss...