Etter et opphold med Corona og annet så ble det Weisetur på meg igjen i
år. Det var ikke store endringer fra sist i 2019, noen var ikke med i år
og noen hadde byttet motorsykkel siden sist. Tradisjonene ble holdt i
år også og vi møtte på Kielferga en onsdag. Denne gangen var vi 13 som
skulle seile nedover til Kiel. Det var sommervær og vi satt på dekk til
langt ut i Oslofjorden før kveldens a la carte, same procedure as every
year.
Nedover i Tyskland gikk det stort sett samme vei som tidligere.
Italiensk lunsj før ankomst til Trendelburg der rommene var like søte
som alltid og maten om mulig bedre enn noen gang. Etter noen magre år
var de helt klart glade for å ha oss tilbake. Fredag gikk turen vider
sørover med pizza i Dillenburg som før før vi ankom Weisel i 16-tiden.
Der var det mange kjente, men kanskje ikke så mange som det har vært
tidligere. Vi fikk opp teltene og fant oss forfriskninger og etterhvert
litt mat, akkurat slik det har vært og skal være. Litt etter oss kom
Gisle på scooteren sin, han hadde kjørt non stop fra Kiel samme morgen!
Lørdag reiste vi en gjeng til Koblenz og tysk tog-museum. Fine veier
oppover langs Rhinen og mange gamle tog og annet materiell å se. Fra
Koblenz reiste jeg alene nedover Moseldalen mot Cochem som en omvei
tilbake til Weisel. Lørdag kveld var det Schweinshaxe med tilbehør, så
trengte vi ikke kveldsmat den dagen...
Søndag var det å sette forhjulet nordover igjen, men ikke direkte til
Egestorf med en gang. Nå var det lagt inn noen flere svinger og en stopp
på Trolls Brauhaus Hotel i Medelbach. Mandag derimot kjørte vi til
Egestorf og Hotel Hof Sudermulen der vi hadde siste natt i Tyskland.
Tirsdag Kiel og onsdag hjemme i Oslo igjen.
Vi hadde ikke en dråpe regn på turen, bare sol og fint kjørevær. Ingen
uhell eller skader heller, selv om Ole Johnny hadde et bakhjulslager som
truet med sammenbrudd mist halve turen.