Ferien måtte gå til England dette året. Land Rover feirer 60 år i 2008, og denne feiringen hadde vi lyst til å være med på. Siden vi ikke hadde anledning til å reise i mai på det samme treffet vi var på for 10 år siden fant vi Series One klubbens jubileumstreff som et godt alternativ. Dette treffet ble holdt i Chepstow i Wales siste helgen i juni. Siden vi også hadde snakket om å leie kanalbåt en stund, så fikk vi booket båt litt lenger nord i Wales på Llangollen kanal.
Turen gikk i vår gamle Land Rover og litt med båt. Land Roveren gjør max 70km/t, båtene gjør adskillig mindre. Første etappe var fra Oslo til København med DFDS. Vi er fem i familien, barna er blitt litt større siden sist og vi måtte ha to lugarer. Greit nok, men DFDS klarte ikke å putte oss i lugarer ved siden av hverandre, ikke en gang på samme dekk! Skam til DFDS. Dette opplevde vi på alle fire etappene med DFDS. Vi kom til Danmark, kjørte til Esbjerg samme dag og inn på båten til England. Ankom Harwich i godt vær på en torsdag og satt kursen litt på skrå mot Stonehenge. Hadde som mål å unngå London og M25 men klarte det ikke helt. Utpå kvelden nådde vi Stonehenge, det hadde begynt å regne litt og Stonehenge var stengt for kvelden. Spurte oss om etter camping, men vakta der visste ikke om noen. Vi fant likevel Stonehenge Farm Camping en mils vei unna og fikk installert oss første natt i Lillebror i England. Neste dag var grå, men det holdt oppe mens vi spiste og pakket. Tilbake til Stonehenge kom vi innenfor og fikk sett steinene.
Så var det 60th anniversary i Chepstow som gjaldt. Vi kom i grått bygevær, men igjen holdt det oppe mens vi slo opp Lillebror. Det var omtrent 350 Serie I påmeldt, hvorav en norsk bil (vår), en dansk som var på samme båt som oss, og en svensk som vi aldri så. Resten var fra England og resten av Europa. Jeg traff igjen både noen kjente biler og folk fra treff i inn- og utland. Bilene var i alle varianter bra vrak til mint condition og sterkt ombygd. Ikke to var helt like. Programmet var enkelt, men ble likevel ikke helt fulgt. Bilene stod utstilt lørdag og søndag. Innimellom var det off-road som viste seg å være en fin green-roading på andre siden av galoppbanen . Lørdag kveld var det felles middag for alle påmeldte i resturanten som tilhørte banen. I løpet av søndag var det ange som reiste hjem, og premieutdeling ble fremskyndet slik at jeg ikke fikk med meg første del av denne. Vår danske venn fortalte at jeg hadde blitt ropt opp for premie for "Best overseas 86/88". Og jamen fikk jeg ikke premie med hjem. Vi ble på plassen til mandag, da gikk turen videre nordover til Chirk der vi skulle hente kanalbåt et par dager senere. Etter noen dager uten ordentlig dusj og toalett valgte vi bed and breakfast de to nettene før vi skulle ut og seile. Vi fant et koselig hus rett ved siden av kanalen vi senere skulle seile forbi på der vi fikk et rom til barna og et rom til oss voksne og ordentlig engelsk frokost om morgenen. Tirsdagen reiste vi på dagstur på koselige veier videre vestover til Snowdownia. Målet var Snowdon Mountain Railway. Vi kom til Llandberis, fikk biletter, gikk oss en tur og tok toget nesten til topps. På grunn av sterk vind gikk ikke toget helt til toppen, men snudde litt før. Men vi så da toppen, det er det visstnok ikke alle som gjør, selv om de kommer opp. Er det ikke vind, så er det som regel tåke eller regn der oppe sies det.
Onsdag sjekket vi ut fra B&B og var klar for å seile på leid skute. Det var en flott båt vi fikk. 62 for lang og mindre enn 8 fot bred. To år gammel med alt utstyr vi hadde bruk for. Kjøkken, bad og seng til alle. Vi fikk et par hundre meters opplæring, så var vi overlatt til oss selv. Første etappe gikk opp til Llangollen. Kanalen opp til Llangollen er smal og svingete, og vi måtte gjennom en tunnell og over en aquaduct. Et par bumps ble det, men vi kom vel frem og fant en brygge å fortøye i. Etter en regnskur gikk vi ned til Llangollen for å se på byen. Det som er litt uvant når en seiler på slike kanaler er at landskapet ofte er under en. Kanalene er lagt slik at de er vannrette, selvfølgelig, og da må de føye seg etter landskapets buktninger.
Llangollen er endepunkt for hvor en kan seile på egen hånd, så herfra gikk det nedover igjen. Eller bortover blir det vel. Vi seilte nesten hele dagen før vi kom til vår første sluse, litt etter kom en til og så var det flatt igjen lenge. Det går ikke fort med slike båter, 4-5 km/t eller saktere. En kan gå eller kjøre Land Rover i 1. lav like fort, men ikke så lenge og med alt en trenger om bord. Dagene gikk sakte og behagelig. Stoppet litt ved noen småsteder og kikket innom noen puber, spiste litt om bord og tok livet med ro. Noen regnskurer var vi gjennom, men de varte ikke så lenge og gjorde ikke så mye. Vi hadde "Donna" en liten uke og reiste omtrent 15 mil. De fleste vi møtte var i samme slow travel modus som oss og tok livet med ro, selv ventingen i noen av slusene gikk uten problemer.
Etter at "Donna" var levert tilbake til utgangspunktet hadde vi to dager på å komme oss tilbake til Harwich. Første etappe gikk til Craddock i Cannock for å få med noen reservedeler til bilen. Vi slet litt med å finne et sted å campe, men det dukket opp til slutt denne dagen også. Dette var for øvrig første og eneste hele dagen uten nedbør på vår 14 dagers tur på øya. Dette skulle vi få igjen for dagen etter, da var det knapt et tørt minutt... Så ble det da også mest transport i regnværet. Vi var innom Cambridge, men orket ikke engang å gå ut av bilen i regnværet. Vår siste natt i England ble på camping i Colchester. VI fikk opp Lillebror uten at det ble så veldig vått inne, og gikk til nærmeste pub for en siste pubmiddag. I løpet av natten holdt det opp og vi våknet til sol og tørt telt. DFDS fra Harwich er ikke særlig spennende, men vi kom oss til Danmark som vi skulle.
Vi var ikke mer enn i land i Esbjerg før det begynte å skramle fryktelig under panseret. Det viste seg at det hadde oppstått et tretthetsbrudd i det ene viftebladet på kjølevifta slik at denne slo i kappa som ligger rundt. Under litt tvil fant jeg det best å brekke av viftebladet, slik at det nå bare var tre blad på vifta. Det ble selvfølgelig litt ubalanse og vibrasjoner der fremme. Vi kom til Kolding før samme skrammelet igjen. Samme prodedyre en gang til, nå hadde vi kun to blader igjen på kjølevifta og ting var igjen i balanse. Bilen har ingen temperaturmåler, men jeg så ikke noe damp så da gikk det vel greit, selv inn til København. Der ventet igjen DFDS på oss for å ta oss til Oslo og hjem.

Side 2: Bilder Series One 60th aniversary.
Side 3: Bilder Snowdon Mountain og Llangollen kanal.
Side 4: Bilder hjemreise.

På vei mot Esbjerg.                      Vi fikk selskap på veien.              Esbjerg.

Camping ved Stonehenge             Stonehenge.                                 Første måltid på pub.
 

Oppdatert 12 juli 2008

Hovedside / Main page