Til side 1
Ved Grense Jakobselv fant jeg også en teltplass med havutsikt. Selv om jeg var der helt alene så var jeg ikke helt alene da jeg sannsynligvis ble overvåket både fra norsk og russisk side av grensen. Men jeg plaget ikke noen og noen plaget ikke meg så natten gikk helt fint. Før middag ble det fottur og inspekasjon av Kong Oscar II kapell. Det som overrasket meg litt var at noen av gravene ved kapellet var ganske ferske, men det bor jo fremdeles folk i området, så det er kanskje ikke så overraskende likevel. Også her fikk jeg litt nordlys dansende på himmelen en liten stund før soveposen ble inntatt.
Ny dag med solskinn og frokosten ble tatt ute. Igjen samme vei tilbake til Hesseng der det ble satt kurs sørover mot Pasvik. Pasvik er det eneste stedet på denne turen som var nytt for meg, alle andre steder har jeg vært tidligere. Fra Hesseng er det omtrent 10 mil til Nyrud der veien er slutt, og der var det en landsens politistasjon som var folketom. Igjen ble det camping og telt på en idyllisk plass ved en elv. Litt før Nyrud hadde jeg kjørt forbi et skilt til treriksrøysa der det stod det var 19 km å kjøre samt 5 km å gå. Jeg sjekket med damen på campingplassen hvor lang tid det tok, ville jeg rekke dit og tilbake før det ble mørkt? For det blir tidlig mørkt i Øst-Finnmark på denne tiden av året. Jo, det mente hun jeg burde klare. På med turtøy og av gårde. Selv med motorsykkel med god fjæring var grusveien mot treriksrøysa elendig dårlig. Men det gikk nok likevel adskillig raskere med motorsykkel enn det ville gjort med bil. Av med kjøredressen og på med turskoa. 5 km sti langs grensa mot Russland ventet før treriksrøysa. Det var til dels vått, men Forsvaret hadde laget klopper slik at de kunne patruljere med sine ATV'er. Den ene kloppa lå under vann og selv med Gore-tex sko hjelper ikke det så lenge vannet går over skoa... Skoa ble tømt for vann og sokkene vridd opp før turen gikk videre. Fremme ved røysa var det to soldater som passet på at jeg holdt meg på riktig side, og ellers var de hygglige å prate med. Etter noen bilder var dte samme veien tilbake her også, og jeg var tilbake på campen i god tid før mørket kom. Kvelden ble tilbragt sammen med et par fra Alta utenfor bobilen deres og det ble en riktig trivelig aften.
Etter Pasvik var turen på en måte slutt, det var bare det at det var godt over 200 mil hjem igjen. Turen gikk tilbake til Hesseng, Varangerbotn og Tana Bru før det ble (for turen) nye veier langs Tana mot Karasjok og senere Kautokeino der teltet fikk ligge på sykkelen mens jeg fant innomhus overnatting. Etter fem netter i telt var det litt godt å komme i hus igjen.
Morgenen i Kautokeino bød på 2 grader og tåke, noe som gjorde det ekstra deilig å gå til ferdig frokost. Fra Kautokeino kunne jeg spart omtrent 10 mil på å kjøre gjennom Finland, men igjen på grunn av Covid-19 så var ikke nordmenn velkomne inn i Finland. Det ble å kjøre nordover til Alta før E6 ble fulgt sørover ut av Finnmark. Jeg traff ikke kollega Espen på vei nordover, men nå klaffet det til og med med overnatting hos ham i Målselv. Og Brynjolf fant også frem dit, så det ble en trivelig kveld med fine folk og god mat.
Jeg skulle jo innom Andenes, og nå var muligheten til stede. Ferga fra Senja hadde gitt seg for sesongen, så jeg måtte ned om Bjerkvik for å kjøre til Andøya, så ble det en dagstur det også. Ettermidagen var egnet for utejobb og det ble sjekket det som skulle sjekkes i løpet av to-tre timer.
Fra Andenes går det bare sørover og siden jeg kom opp på innsiden så gikk turen nedover på utsiden. Været var OK til omtrent Svolvær og der ble det booket innomhus overnatting i Reine.
Siden været fra Svolvær til Reine ikke var hverken tørt eller på andre måter behagelig, så ble det gjort en ny runde i Lofoten dagen etter. Mange avstikkere som ikke var forsøkt ved tidligere besøk ble besøkt i adskillig bedre vær enn dagen før. Selv om jeg overnattet bare noen kilometer fra ferga som gikk fra Moskenes samme kveld så klarte jeg å gjøre mange mil på Lofotens smale veier denne dagen. Ferga til Bodø gikk om kvelden med ankomst Bodø like før midnatt.
Etter en natt i Bodø ble det strake veien hjemover. På vei opp mot Saltfjellet så jeg nysnø på toppene, men med 3,5 grad oppe på fjellet var det greit å kjøre. Det dura og gikk til Stav mellom Strjørdal og Trondheim der det ble en natts pause før siste etappe gjennom Gudbrandsdalen og hjem dagen etter.
Det kan være litt sjansespill å reise nordover såpass sent på sesongen, men denne turen kunne knapt bli bedre. Målet var en rundtur i Finnmark og det ble det til gangs. Ca. 680 mil kjørt i løpet av 15 dager uten trøbbel av noe slag. Rett og slett en Norgestur på sitt beste, så får vi heller ta sydenturen et annet år igjen.
Hvis teknikken fungerer så er dette sporet etter turen jeg kjørte.
Til side 1
Ved Grense Jakobselv fant jeg også en teltplass med havutsikt. Selv om jeg var der helt alene så var jeg ikke helt alene da jeg sannsynligvis ble overvåket både fra norsk og russisk side av grensen. Men jeg plaget ikke noen og noen plaget ikke meg så natten gikk helt fint. Før middag ble det fottur og inspekasjon av Kong Oscar II kapell. Det som overrasket meg litt var at noen av gravene ved kapellet var ganske ferske, men det bor jo fremdeles folk i området, så det er kanskje ikke så overraskende likevel. Også her fikk jeg litt nordlys dansende på himmelen en liten stund før soveposen ble inntatt.
Ny dag med solskinn og frokosten ble tatt ute. Igjen samme vei tilbake til Hesseng der det ble satt kurs sørover mot Pasvik. Pasvik er det eneste stedet på denne turen som var nytt for meg, alle andre steder har jeg vært tidligere. Fra Hesseng er det omtrent 10 mil til Nyrud der veien er slutt, og der var det en landsens politistasjon som var folketom. Igjen ble det camping og telt på en idyllisk plass ved en elv. Litt før Nyrud hadde jeg kjørt forbi et skilt til treriksrøysa der det stod det var 19 km å kjøre samt 5 km å gå. Jeg sjekket med damen på campingplassen hvor lang tid det tok, ville jeg rekke dit og tilbake før det ble mørkt? For det blir tidlig mørkt i Øst-Finnmark på denne tiden av året. Jo, det mente hun jeg burde klare. På med turtøy og av gårde. Selv med motorsykkel med god fjæring var grusveien mot treriksrøysa elendig dårlig. Men det gikk nok likevel adskillig raskere med motorsykkel enn det ville gjort med bil. Av med kjøredressen og på med turskoa. 5 km sti langs grensa mot Russland ventet før treriksrøysa. Det var til dels vått, men Forsvaret hadde laget klopper slik at de kunne patruljere med sine ATV'er. Den ene kloppa lå under vann og selv med Gore-tex sko hjelper ikke det så lenge vannet går over skoa... Skoa ble tømt for vann og sokkene vridd opp før turen gikk videre. Fremme ved røysa var det to soldater som passet på at jeg holdt meg på riktig side, og ellers var de hygglige å prate med. Etter noen bilder var dte samme veien tilbake her også, og jeg var tilbake på campen i god tid før mørket kom. Kvelden ble tilbragt sammen med et par fra Alta utenfor bobilen deres og det ble en riktig trivelig aften.
Etter Pasvik var turen på en måte slutt, det var bare det at det var godt over 200 mil hjem igjen. Turen gikk tilbake til Hesseng, Varangerbotn og Tana Bru før det ble (for turen) nye veier langs Tana mot Karasjok og senere Kautokeino der teltet fikk ligge på sykkelen mens jeg fant innomhus overnatting. Etter fem netter i telt var det litt godt å komme i hus igjen.
Morgenen i Kautokeino bød på 2 grader og tåke, noe som gjorde det ekstra deilig å gå til ferdig frokost. Fra Kautokeino kunne jeg spart omtrent 10 mil på å kjøre gjennom Finland, men igjen på grunn av Covid-19 så var ikke nordmenn velkomne inn i Finland. Det ble å kjøre nordover til Alta før E6 ble fulgt sørover ut av Finnmark. Jeg traff ikke kollega Espen på vei nordover, men nå klaffet det til og med med overnatting hos ham i Målselv. Og Brynjolf fant også frem dit, så det ble en trivelig kveld med fine folk og god mat.
Jeg skulle jo innom Andenes, og nå var muligheten til stede. Ferga fra Senja hadde gitt seg for sesongen, så jeg måtte ned om Bjerkvik for å kjøre til Andøya, så ble det en dagstur det også. Ettermidagen var egnet for utejobb og det ble sjekket det som skulle sjekkes i løpet av to-tre timer.
Fra Andenes går det bare sørover og siden jeg kom opp på innsiden så gikk turen nedover på utsiden. Været var OK til omtrent Svolvær og der ble det booket innomhus overnatting i Reine.
Siden været fra Svolvær til Reine ikke var hverken tørt eller på andre måter behagelig, så ble det gjort en ny runde i Lofoten dagen etter. Mange avstikkere som ikke var forsøkt ved tidligere besøk ble besøkt i adskillig bedre vær enn dagen før. Selv om jeg overnattet bare noen kilometer fra ferga som gikk fra Moskenes samme kveld så klarte jeg å gjøre mange mil på Lofotens smale veier denne dagen. Ferga til Bodø gikk om kvelden med ankomst Bodø like før midnatt.
Etter en natt i Bodø ble det strake veien hjemover. På vei opp mot Saltfjellet så jeg nysnø på toppene, men med 3,5 grad oppe på fjellet var det greit å kjøre. Det dura og gikk til Stav mellom Strjørdal og Trondheim der det ble en natts pause før siste etappe gjennom Gudbrandsdalen og hjem dagen etter.
Det kan være litt sjansespill å reise nordover såpass sent på sesongen, men denne turen kunne knapt bli bedre. Målet var en rundtur i Finnmark og det ble det til gangs. Ca. 680 mil kjørt i løpet av 15 dager uten trøbbel av noe slag. Rett og slett en Norgestur på sitt beste, så får vi heller ta sydenturen et annet år igjen.
Hvis teknikken fungerer så er dette sporet etter turen jeg kjørte.
Klikk for større bilder.
 Camp med havutsikt ved Grense Jakobselv. |
 Kong Oscar IIs kapell. |
 Nordlys også ved Grense Jakobselv. |
 Frokost i det frie. |
 Busskur fra kassert gruvegrabb ved Bjørnevatn. |
 Nyrud. Enden av veien ned mot Pasvik. |
 Camping i Øvre Pasvik. |
 Veien mot Treriksrøysa. |
 Stien mot Treriksrøysa. |
 Mål nådd: Treriksrøysa. Norge til venstre. Russland bak. Finland til høyre. |
 På hjemvei. Det er langt hjem. |
 Nye Tana Bru er ennå ikke tatt i bruk. |
 Kautokeino. |
 Lyngsalpene. |
 Kollega Espen tok i mot farende fant på gården sin. |
 Brynjolf kom også en tur til Målselv. |
 Ferge i Vesterålen. |
 Vekslende vær på vei mot Andøya. |
 Fyret på Andenes. |
 Bleiksøya. |
 Fint på utsiden av Andøya. |
 Reine på en grå dag. |
 Sakrisøy. |
 Sand i Lofoten. |
 Sand er et av etterhvert få steder i Lofoten som fremdeles oppfattes som "ekte". |
 På vei mot Nusfjord. |
 Nusfjord. |
 Hauklandstranda. |
 Skagsanden. |
 Saltfjellet. Snart hjemme... |
Til side 1