Siste helgen i November kom med melding om godvær, så godt vær det kan
være en siste helg i November. Jeg hadde liksom "til gode" en helg på
Finnskogen og nå var det en sjanse for å ta den ut. Så sagt, så gjort.
BMW'en hadde fått på seg noen passe slitte piggdekk som sikkert tålte
noen mil på stort sett bar asfalt og også den hadde noen turer til gode
siden det har blitt svært lite hverdagskjøring i det siste. På
Finnskogen er det mange gapahuker som står klare for den som trenger en
slik, og jeg fant en som så helt grei ut for en natt på ut.no.
Lørdag kom med så bra vær som lovet og jeg var av gårde litt etter
frokost. For å unngå kjedelig motorvei ble ruta lagt til Askim,
Bjørkelangen og videre mot Skotterud og Austmarka. Det ble noen
grusveier underveis og med temperaturer under null var disse frosne.
Frosne grusveier er ikke som grusveier om sommeren, de støver like mye
men i og med at de er frosne så er sporene og hullene mye mer markert.
Svullrya ble passert og et par mil lenger nord-vest fant jeg "min"
gapahuk, Nordre Baksjøhuken. Den var litt sliten men fullt brukbar i
oppholdsværet. I regnvær hadde det blitt uggent, men i finværet som var
var det bare koselig. Etter å ha spist litt forsøkte jeg å finne litt
ved til bål. Det var en del rester etter hogst i området, men det var
ikke særlig tørt. Bålet tok fyr til slutt men det ble mye røyk og lite
varme. Siden det var første helg i advent så stod det julemat fra
Fjordland og juleøl på menyen til middag. Kvelden gikk til å holde liv i
bålet og veksle mellom skogens ro og litt medbragt musikk. Etter hvert
var det å finne soveposen og kikke inn i bålet til det forsvant i
drømmeland.
Søndag våknet jeg før sola, dvs litt etter åtte. Etter fin frokost og
besøk på en nybygget utedass pakket jeg sammen og reiste litt etter at
solen hadde skint en liten stund. I hele sommer har folk kjørt TET på
Finnskogen og Rotneblikkhuken har nesten daglig vært avbildet på
Facebook sammen med en eller flere motorsykler. Siden jeg nå var i
området så måtte jeg også finne dette stedet og ta et bilde.
Rotneblikkhuken var større enn "min" huk, men jeg var nå likevel fornøyd
med mitt valg. Det ble noen flere frosne grusveier inntil jeg kom på
veien mot Kongsvinger. Derfra gikk det hjemover via Bjørkelangen omtrent
på samme måte som jeg kom oppover.