LRSOC 75th
Juni 2023

Siden 1998 har vi vært en tur til England med vår gamle Land Rover hvert 10. år, dvs. de årene Land Rover har fylt 50, 60 og 70 år. Når det var klart for feiring av 75 år med Land Rover måtte vi ta en tur igjen selv om det ikke er 10 år siden sist. Siden 60-års jubileet er det LRSOC (Land Rover Series One Club) vi har vært på treff hos. Slik ble det også denne gangen. Tidlig på nyåret sendte vi vår påmelding og bestilte fergebilletter. Det har blitt lenger å kjøre bil til England enn det var tidligere, dengang det gikk ferge fra Norge eller Danmark. Nærmeste ferge nå er fra Rotterdam eller Hoek van Holland som i praksis ligger på samme sted i Nederland. Raskeste vei til Rotterdam var ferga som gikk mellom Kristiansand og Eemshaven - inntil den gikk konk høsten 2023.
En Serie 1 som er stort sett original er ingen fartsmaskin, så vi forsøker å unngå motorvei der vi kan. Så brukte vi også to dager på turen til Kristiansand. Gjennom Nederland derimot gjorde vi et unntak og tok en del motorvei mot Rotterdam der ferga gikk samme kveld som vi kom i land i Emden. Det gikk bra og vi rakk ferga med ny nattseiling til Hull. Etter ankomst England hadde vi noen dager "å bruke opp" før treffet som var nær Solihull begynte. Turen fra Hull gikk nordover mot Scarborugh. Været denne første dagen var litt engelsk med noen regnskurer og ikke alt for varmt, men vi fulgte kysten nordover og hadde det bra - inntil en mil unna Scarborough. Bilen døde i fart på landeveien og vi trillet inn på en vei inn på et jorde der vi ble stående. Jeg fant ut at den hadde mistet gnisten, men ikke hvorfor. Noe verktøy og deler var med, men ikke noe som gjorde at vi fikk start igjen. Bilen er forsikret gjennom LMK / If og vi ringte "hjem" og fortalte at vi stod i England med en Land Rover som ikke lenger gikk. Etter en tid og litt frem og tilbake kom det en lokal bilberger og hentet oss og tok oss til sitt verksted. Vi gjorde et par forsøk til, men det var ikke liv å spore. Hotell var allerede bestilt i Scarborugh og vi tok taxi dit mens bilen stod igjen. Dagen etter var det nydelig vær og vi var turister i byen mens det egentlig ikke skjedde så mye på bilfronten. Langt ut på ettermiddagen hadde imidlertid bilbergeren og Viking / If blitt enige om å kjøre bilen til et verksted som holdt på med restaurering av gamle Austin Healey. Alle gamle engelske biler har jo Lucas og det var et slikt sted vi trengte. Ikke lenge etter at bilen hadde kommet dit fikk jeg telefon at den gikk igjen. Det var rotoren i fordeleren som var synderen. "Crap" var uttrykket mekanikeren brukte om vår nå defekte rotor. Det ble en natt til i Scarborough før vi reiste nedover til Solihull dagen etter. I Solihull hadde vi bestilt en B&B i gangavstand fra JLR i Lode Lane, så det ble kveldstur med middag ute på en pub på halvveien tilbake.
Påfølgende fredag var det innsjekk på treffet, men før det så traff vi Alexander som også var på tur i sin Land Rover av adskillig nyere årgang. Vi kjørte sammen den siste biten til treffplassen der vi etablerte camp mens han var dagsturist. Sammen med Bjørn Larsen ble vi det norske bidraget blant ca. 400 Serie 1 fra nær og fjern.
Dette er vårt tredje treff i LRSOC regi, og det er noen faste poster å kjenne igjen. På fredag er det "fish & chips run", lørdag en delvis organisert tur etter utdelt ruteforslag, og om ettermiddagen oppstilling av alle biler for fotografering og premiering. Club shop samt en god del andre delepushere og andre salgsboder finnes og det er fellesområde / telt med bar og bord. I år hadde de ikke klart å finne noen som kunne ta på seg på servere fish & chips til 400 personer, så det ble en runde med bilene før vi var tilbake på plassen der tre mobile sjapper besørget mat til alle som ville ha, etter noe kø. Fellesturen lørdag gikk for vår del via omveier til British Motor Museum i Gaydon sammen med en rekke andre Serie 1'ere. Tilbake på plassen var det oppstilling, og det er et imponerende skue med nesten 400 Serie 1 samlet på samme sted. Noen er flottere enn Land Rover noen gang laget dem, og noen er bare så vidt de henger sammen. Det som er litt artig er at vi med vår 1957 modell er en av de nyeste bilene på dette treffet. Premie for lengst kjørt på egne hjul ble close race med Bjørn Larsen der det kun var noen få kilometer som skilte oss i min favør.
Søndag var det mange som reiste hjem, men vi som ville kunne bli til mandag og det gjorde vi. Når alt var pakket sammen på mandag hadde vi hatt en flott weekend med nydelig vær, hyggelige folk og fine biler.
Etter at treffplassen var forlatt reiste vi sammen med Bjørn til Cannock og Craddock der det ble litt deleinnkjøp før vi skilte lag og fortsatte nordover mot Peak District National Park. I Buxton fant vi Palace Hotel som til tross for navnet ga oss en hyggelig pris for en natt. Hotellets glanstid hadde nok passert, men det holdt fremdeles følge med vår 1957 modell Land Rover. Neste dag ble det fottur i nasjonalparken før vi somlet oss videre langs de små veiene til Thorne der det også ble en natt i hus. Ingen lange etapper, dagene gikk langs noen kanaler, innom noen kafeer, med noen turer hit og dit. Siste natten i UK var vi i Beverly, ikke langt unna Hull der vi hadde båt tilbake til Nederland. Før vi gikk om bord fant vi en kafé der de serverte Afternoon Tea, noe Gunnhild har drømt om i lang tid. Vi gikk ikke sultne om bord på båten, for å si det slik.
I Nederland forsøkte vi å unngå motorvei da vi likevel måtte ha en overnatting før siste ferge til Norge, men gjennom og ut av Rotterdam måtte vi gi opp. Det var omkjøring og stenge veier som gjorde oss nesten sprø før vi fant igjen motorveien. Noen mil ute av byen forsøkte vi oss igjen med noe mer hell, men i en treg bil er det ikke så artig å måtte stoppe for minst 300 røde lys. Det var ikke sjanse for å rekke neste grønne lys før det ble rødt igjen. Lenger nordover fant vi oss en lang kanal å kjøre langs, der var det mye triveligere. Vi fant et billig hotell et stykke utenfor Assen som hadde rom til oss, så det ble ettermiddagens mål. Hotellet lå i en liten landsby og så koselig nok ut. Når vi spurte om muligheter for middag så hadde de en gourmetresturant der vi kunne få bord. Lang historie kort - vi fikk et fantastisk måltid og om rommet var billig så var maten ikke så billig, men det var verd det. Siste etappe til båten gikk fint, og det samme gjorde turen fra Kristiansand og hjem. Nesten 2.400 km ble kjørt og fire ferger seilt på turen.

Dette er hvor vi kjørte (fra Scarborough og hjem).

Klikk for større bilder.

Stopp på Eikeland på
vei til Kristiansand.
Pause langs motorveien
i Nederland.
Flamborough Light House
Uff da...
Scarborough beach.
Scarborough.

B&B i Solihull.
Ved porten i Lode Lane.
Vi traff Alexander som
også var på tur i UK.

Alexander, Andrew
og Gunnhild.
Club Shop var på plass.
Nei, han sov nok ikke.

Ut på fellestur.
Engelskmenn elsker
å kjøre i vann.
Utenfor British Motor
Museum i Gaydon.
Land Rover har laget
mye rart.
Parkering for grønne biler.
Oppstilling til felles bilde.

400 Serie I ved noen få av de.
Eneste danske Serie I til stede.
John er en bekjent fra
tidligere treff.
Kveldsstemning på treffet.
Premie for lengst kjørt
på egne hjul.
I celebert selskap.

To 107" fra treffet.
Vi var nabo med Bjørn.
Våre veier skiltes hos Craddock.
Etter en helg i lavvo ble
det hotell i Buxton.
Topptur i Peak District
National Park.
Kanallangs i Thorne.

Afternoon Tea i Hull.
Farvel til UK for denne gang.
Stående lunsj i Nederland.
Billig hotell med dyr
Gourmet resturant.
Landeveis i Nederland.
Hjem med
Holland Norway Line.

Oppdatert 21 januar 2024

Til Tursiden...

Hovedside / Main page