At Primustreffet begynner å bli en tradisjon er vel ikke å
ta for hardt i. Årets Primustreff var det 35. i rekken, på
samme sted på samme tid og med mange av de samme deltagerene. Jeg
hadde også mitt lille jubileum, dette var mitt 15. primustreff -
på rad. Etter så mange treff så blir det ikke lett å
la være å reise: Mange av de som aldri har vært på
Primus sier vel det stikk motsatte, men de må tilgis, de vet ikke
hva de snakker om. Primustreffet er på en måte avslutningen
på vinteren, selv om det i år ikke var mye som tydet på
at vinteren snart er slutt. Men åkke som, en måneds tid etter
at vi har pakket sammen teltet etter treffet så er det igjen gummidekk
på motorsykkelen og vi går en ny vår i møte.
Årets treff var på mange måter lik så mange
andre. Jeg tok en telefon til Ole Kristian og ble enig om at vi reiser
opp lørdag morgen, og at han tar med telt i år. Planlegging
ferdig. Pakkingen gikk som vanlig greit. På slike turer tar en på
seg ull og fleece og kjøredressen utenpå. Nødvendige
klær begrenser seg til et lue, votter og et sokkeskift. Tannbørsten
ble også med. Så er det sovepose, seng og ullteppe som surres
bakpå sykkelen. Sideveskene inneholder mat, drikke og primus.
Jeg kom av gårde i 9-tiden lørdag morgen. Det var snø
i lufta og snø på veien. Å kjøre i snøvær
er greit så lenge det ikke blir for mye og for sporete. Gjennom Oslo
var det værre, det er ikke måte på hvor mye salt de kan
spre ut, ser det ut til. Alt kliner seg til, og ikke nytter det å
forsøke å tørke vekk klinet med hanskene heller, det
blir bare ennå værre. Fytterakkern. Heldigvis ble det bedre
over Sollihøgda, der var det igjen fint snøføre. På
Jevnaker ble det provianteringspause, der traff jeg de første motorsyklistene
denne dagen. Tre Nimbuser som hadde unnsluppet Danmarks snøstormer
med nød og neppe. Oppover langs Randsfjorden var det også
snøføre, men under snøen var det enkelte steder blank
is. Jeg fikk et par "tilbud" på turen oppover, men holdt hjulene
med den rette siden ned. Ved butikken på Bjoneroa ble jeg møtt
av plakater med Velkommen til det 35. Primustreffet på flere språk.
Det er hyggelig at treffet har støttespillere i bygda, det må
tas vare på.
På treffplassen var det første som slo meg at det var
så god plass, det manglet liksom noen motorsykler. Jeg var ikke alene,
det pleier bare å være flere enn det var nå. Om det var
snøen som var i lufta eller snøen som allerede hadde falt
som holdt folket hjemme vites ikke, men vi som var der hadde det flott
som vanlig. Vi gjorde vel som vi pleier å gjøre, sette opp
teltet, spise, gå frem og tilbake langs veien, drikke litt, juge
litt og drikke litt til. Det som var nytt i år var trubadur med levende
musikk! Mannen var god han, både på gitar og munnspill. Synge
gjorde han også. Med unntak av noen pauser for å varme fingrene
var det ikke mye om å gjøre at han holdt det gående
hele kvelden.
Endelig ute av Oslo, alias
Danske Nimbuser
Takk!
Fine forhold oppover KTM i snø.
Salt Lake City...
beundres på Jevnaker
mot Fjorda.
Yamaha i snø.
Honda 100.
Denne herren hadde Sola
kom nesten
Sandefjord MC og mat.
også jubileum denne
igjennom skylaget.
helgen.
Annar og Arne har vært ute en Vaffelpressa
er i gang. Det dreier seg mye om
MCEK lå litt i veien... R100GS
vinterdag tidligere.
Jon Arne venter.
mat.
Danske Nimbus på
Paulsen fikk PC-kurs. En Brudeli kom også
Det var tett kontakt De
støveltuppene måtte
rekke
innom en tur.
med publikum.
være svært interessante.