Søndag 5 September 2004 

At morgenstund har gull i munn er tull i grunn. Det fikk vi erfare i dag. I dag var dagen for greenlaning på engelsk vis. Vi skulle kjøre i Peak District National Park. På en søndag med sol og nydelig vær. Vi ble ikke alene. For å få max ut av dagen skulle vi starte før åtte om morgenen. På en søndag. Det var et godt stykke å kjøre før vi kom til Eastmoor der vi hadde avtale med noen engelskmenn som skulle guide oss gjennom dagen. Etter å ha kjørt lenge og vel på asfalt og køet oss gjennom Chesterfield var vi fremme ved møtestedet. Der skjedde først ingenting, så enda mer ingenting. Vi delte oss etterhvert inn i grupper på fem og fem biler som skulle kjøre sammen. Vi med gamlebilene, dvs Sondre, Andres, Eirik , Frode og jeg ble en gruppe, og fikk en engelskmann med Range Rover som guide. Han var nok litt mer kjent enn oss, men kanskje ikke så mye. Det ble svært mye Blacklaning på A6 og andre store veier. En og annen grusvei var det vel innimellom. Omtrent i to-tiden kjørte vi gjennom en grind for å begynne på en ny løype. Da var imidlertid jeg, og flere andre så drittlei av fullgasskjøring på asfalt at jeg ikke orket å kjøre mer der og da. Ut med kjølebagen og stolen. Her tar vi lunsj. Etter litt mat og en pause gikk alt så meget bedre. Vi hadde faktisk kommet til et flott område. Utfordringer nok, mer trial enn greenlaning kanskje, men hva gjør det. Vi kjører jo ikke Freelander. Første lav og litt gass, så kom vi opp og gjennom. Etter dette var det flere flotte spor vi var igjennom, og returen til samlingspunktet ble forskjøvet fra fem til seks for vår del. Deretter middag på puben før vi satt nesa hjemover med samme køen gjennom Chesterfield. Søndagen som begynte så altfor tidlig utviklet seg til en flott dag med masse fin kjøring.

I løpet av dagen var bilen min blitt svært så lei å kjøre. Ikke gikk den på tomgang, og jaget opp og ned på gassen. Men det var blitt sent og det var mørkt, og den gikk, så da fikk det være det samme. Enda senere var det når det vi var tilbake på Jolly Miller for vår siste natt der. Lenge etter stengetid satt det folk ute og hygget seg med gyldne drikker fra mer og mindre lokale bryggerier.

Greenlaningen var flott, bare vi fikk spist først.        Norsk series one i sitt rette miljø.       Det var steinete og bratt, mer offroad enn greenlaning.