Sommerferie 2018

Wales, England og Belgia - Sommerferie 2018

Side 1

Bilder under teksten.

I 2018 var det 70 år siden Land Rover ble presentert for verden. Dette 70-års jubileet ble feiret på mange ulike måter verden over. Vi ble med på feiringen til Land Rover Series One Club i Wales, samt på et lite treff for seriebiler i Belgia. Og selvfølgelig kjørte vi "rett" bil, dvs. vår Serie I fra 1957.
Turen startet hjemme på Ås søndag 17 juni med min sønn Brynjolf og meg selv. Turen denne dagen gikk inn til Oslo og Kielferga. På kaia traff vi ennå en Serie I, nemlig Bjørn Larsen og Marit. De var også på vei til Wales og det samme treffet som oss. Vi hadde ikke koordinert noe oss i mellom, så de hadde en natt før de skulle med båt videre fra Holland, mens vi hadde to netter før vi skulle på en annen båt videre. Uansett så kjørte vi sammen det første stykket fra Kiel og vestover mot Holland. Serie I i nær original tilstand er ikke noen Autobahn-racer så vi holdt oss stort sett til de mindre veiene. Det tar noe lenger tid med alle småbyer som skal passeres med lyskryss osv, men det blir en mye koseligere tur. Litt utpå dagen sa vi farvel til hverandre - sees i Wales. Brynjolf og jeg tok en relativt tidlig kveld mens vi ennå var i Tyskland mens Bjørn villle kjøre godt inn i Holland før han ga seg. Neste dag holdt vi oss til småveiene og kjørte bl.a. over det store diket ut mot havet i Holland før vi fant oss en campingplass der vi kunne slå opp lavvoen. Det var i grunnen ikke så lurt da Brynjolfs allergi tydeligvis ikke likte gresset eller et eller annet i løpet av natten. Stakars gutt, nesa og øya rant og han var slett ikke så pigg. Heldigvis hadde vi ikke mer enn ca. 15 mil igjen til Rotterdam der båten vår lå. Etter en solid burger på en Engelsk pub på brygga kom vi ganske tidlig om bord. På den båten traff vi danske Werner i sin 1950 modell Serie I, også på vei til Wales. Han hadde kjørt alene fra København, men skulle plukke opp sin kone borte i Wales før treffet. Etter en natt på båten ankom vi Hull i finvær og satte kurs mot Manchester der vi skulle bytte litt mannskap før reisen gikk videre til Wales. Torsdag kveld ankom min kone Gunnhild og sønn Konrad Manchester med fly fra Norge og fredag morgen reiste Brynjolf hjem igjen med samme fly. Med nytt mannskap gikk turen videre til Wales og Anglesey der Serie I klubben holdt sitt jubileumstreff. Vi visste det ville komme omtrent 400 Serie I på treffet, og det var mange av disse som var der da vi ankom tidlig fredag ettermiddag. Plass til lavvoen og oss selv fant vi, og så var det å ta en liten tur rundt å se litt på de andre som var der. Her var det Serie I av alle årganger, typer og stand. Noen var tydelig bruksbiler, noen var over-restaurerte, noen var ombygd, noen var korte og noen var lange. En herlig blanding, rett og slett. Fredag ettermiddag var det "Fish & Chips Run" til Holyhead helt vest på Anglesey. Vi var der sammen med en drøss andre Serie I'ere. Og fisken smakte helt fortreffelig ute i sola i Wales. Bjørn og Marit dukket også opp - i leiebil. Styresnekka på deres Serie I hadde takket for seg på brygga i Holland men de hadde fått trillet den ombord og av igjen i Harwich. Nå var snekka til reparasjon mens de kjørte menneskebil i stedet.

Lørdag morgen forsøkte vi oss på engelsk frokost i felleshallen, det var bare delvis en suksess og vi bestemte oss for å ordne egen frokost neste dag... På programmet stod ellers først greenlaning og så felles bilde. Vi fikk et ganske grovt kart over Anglesey med en noe vag beskrivelse av hvor aktivitetene skulle være. Først greenlaning. Etter å ha kjørt et stykke mente vi å være på rett sted, det samme mente noen andre biler som var på samme sted, men vi fant ikke helt startpunktet. Etter litt frem og tilbake og rundt kom det noen som hadde vært der vi skule til og fortalte vi måtte kjøre noe lenger. Jo da, der var fant vi stedet. Og greenlaning ble det rundt på noen sauebeiter, opp noen bakker og ned noen bakker. I finværet var det selvfølgelig noen som kjørte helt åpent med frontruta nede. Jeg tror engelskmenn er spesielt glad i å kjøre slik for det var mange å se på denne måten. Etter greenlaningen skulle vi ned i Red Wharf Bay for å ta gruppebilde. Igjen en noe vag beskrivelse av hvordan vi skulle komme dit og igjen var der mange som virret rundt i alle retninger. Til slutt kom vi på rett vei der også og fant veien ned på stranden. Her skulle vi stilles opp i et bestemt mønster og ble dirigert frem og tilbake. Når vi hadde funnet vår plass gikk jeg ut og forsøkte å se hva mønsteret skulle forestille, men klarte ikke fra bakkenivå å se det. Etterhvert ble vi fortalt at det var tegnet en Land Rover, og at vi stod som en del av bølgene under forhjulet. Dronebildet vi fikk se senere forklarte det hele. Lørdag kveld var det fin middag med prisutdelinger for beste bil i en masse ulike katgorier, samt lengst kjørt til treffet som vi kanskje hadde et håp om. Men, lengst kjørt gikk til dansken som faktisk hadde kjørt lenger enn oss fra København. Vi hadde jo "bare" kjørt fra Kiel og noen få mil inn til Oslo før det. Ja ja. Neste gang får vi la ferga være og kjøre landeveien i stedet?
Søndag skulle vi igjen forsøke oss på en fellestur. Denne gangen fant vi virkelig ikke frem før det var for sent. Igjen var beskrivelsen ullen, vi traff noen andre som også mente de var på rett sted, men det var vi ikke. Innen vi fikk kjørt rundt bukta vi var ved så var bommen låst og vi gikk glipp av den turen. Via den offisielle veien kom vi frem til stranda der de andre hadde endt opp og fikk høre at vi hadde gått glipp av mengder med støv. Så var det kanskje ikke så galt likevel. Søndag kveld var det offisielle treffet slutt, men de som ville kunne bli over til mandag, og det ville vi. Den kvelden var det grillmat og det ble satt opp bord ute ved baren. Det ble en svært trivelig kveld til langt på natt.
Mandag var treffet slutt og vi måtte videre. På turen bortover til Wales hadde jeg hørt på en lyd fra motorrommet jeg ikke helt klarte å plassere. Etter å ha konsultert med flere på treffet så ble det enighet om at det var vannpumpen som bråkte. Det kunne stemme i og med at det var en liten bevegelse i akslingen på den selv om den ikke lakk vann. På treffet var det både vannpumpe og pakninger å få kjøpt og jeg hadde fått tips til et transportmuseum der jeg kunne spørre om å få lov til å stå mens jeg byttet pumpen. I teorien burde det gå på tre timer, fire med litt plunder og heft og i allefall ikke mer enn fem. Vi fant Angesey Transport Museum og noen hyggelige folk og fikk stå inne i skyggen i en av utstillingshallene. Ut med termostathus og ut med pumpen og tid for lunsj. Så dukket plunder og heft opp - de hadde byttet gjenger på skruene som holder reimhjulet og vifta fra tommer til millimeter. Slike skruer hadde ikke jeg. Takk til museet som etterhvert fant fire passende skruer. Neste plunder var at det var endret bittelite på overgangen fra pumpa til det faste røret mot nedre radiatorslange. Vi skrudde sammen og lakk gjorde det. Flere ganger. Når vi fant ut hvor feilen lå bøyde vi bare unna festeøret til røret og skrudde det sammen som det var. Det fem timene var gått med godt monn og da museet tilbød oss å overnatte "the glamping way" så takket vi ja og flyttet inn i en diger militær Leyland for en natt.
Etter treffet hadde vi 10 dager til i Wales eller England som vi ikke hadde landet helt før vi dro. Pga varmen orket vi ikke sitte inne i bilen så søndag kveld booket vi en kanalbåt på Chesire Ring. Noen mil å kjøre ut av Wales og inn i England før vi fant skuta "Rhonda" ved Acton Bridge. 58 fot lang og ikke bredere enn at armene rakk fra vegg til vegg inne. Første dagen seilte vi østover for å se Anderton Boat Lift neste dag. Så snudde vi for å seile motsatt vei vestover og nordover til Lymm der vi igjen måtte snu for å kunne levere tilbake båten samme sted vi hentet den noen dager tidligere. Det var noen meget behagelige dager i varmen, gli sakte gjennom det engelske landskapet på en båt der vi hadde med oss alt det vi behøvde. Stoppe på en pub eller gå litt i en liten landsby langs kanalen vi seilte på.

Til side 2.

Trykk for større bilder.

Fin utsikt bakover på tyske landeveier.	Kartet studeres.	På det store diket ut mot havet i Nederland.	Første natt i lavvo.	En engelsk pub på brygga i Rotterdam.	Peak District National Park.
"Framing the Landscape"	Fremme på LRSOC treffet på Anglesey.	Vår danske venns bil.	Noen av de ca. 400 Serie I på treffet.	Fish & Chips ved Holyhead.	I godt selskap.
Fine biler så langt øyet kan se.	Frokost i felleshallen.	Greenlaning lørdag.	Slik engelskmenn helst vil kjøre sin Serie I.	Oppstilling til felles bilde.	En bil ganske så lik vår.
Fra campingpområdet.	Den ene "First Overland"	Mektig kake.	Kranbil.	Forsøk på å finne søndagens startpunkt.	Søndag BBQ ble spist utendørs.
Freden senker seg og månen har kommet opp.	Glamping på Anglesey Transport Museum.	Stedet med lengst navn. Vi har vært der.	Bilen ble byttet med kanalbåt noen dager.	Rhonda i sitt rette element.	Ingen grunn til å sitte inne og drikke øl.
Anderton Boat Lift.	Utsikt fra rorplassen.	Gunnhild på dekk.	Vi seiler gjennom landskapet.	Venteplass før en tunnell vi skulle seile igjennom.	Gratis bøker langs kanalen.

Til side 2.