Siden jeg for mange år siden hørte om Firda Frost for mange år siden har jeg hatt lyst å reise en tur dit. "Problemet" for meg som østlending er at Firda Frost egentlig arrangeres før vinteren setter inn. Slik var det ikke i år, den første snøen var for lengst kommet, og piggdekkene satt på. Jeg tok kontakt med Olav i Moss MC-Klubb for å høre om det var flere som hadde tenkt seg over fjellet denne helgen. Det var det, Olav og Kjell skulle kjøre, det samme skulle Sverre og Bjarne. Vi avtalte å møtes i Nes i Ådal sånn i 11-tiden på fredag. Siden de kjørte fra Moss og jeg fra Ås fant vi ut at det var like greit å møtes ved lunsjtid. Planleggingen var i boks for at jeg omsider skulle komme på Firda Frost, det 16. i rekken.
 

Jeg dro av gårde i regnvær (nedtur), men det holdt opp allerede når Sollihøgda var passert, og etter Hønefoss sank temperaturen og det ble fint vinterføre. Ved ankomst Nes i Ådal var det ingen sidevogner å se. Olav ringte rett etter og sa de var på vei opp Hallingdalen. Han hadde sovet i sidevogna og Kjell hadde tatt feil dalføre... Ja ja. Jeg spiste og dro videre. Snakket med Olav igjen i Vang. De var på vei mot Hemsedalsfjellet. Han mente Sverre og Bjarne ikke lå mer enn en halvtime etter meg. Jeg fortsatte over fjellet alene. Det var fint føre og litt snø i lufta. Nede av fjellet igjen vekslet været litt, men veldig vått var det ikke. Etter å ha ferjet over fra Fodnes til Mannheller ventet jeg på Olav og Kjell i Kaupanger. Da vi kom oss derfra var det blitt mørkt og det snødde igjen. Ved Fjærland kom vi til den dyreste bommen jeg kan huske å ha passert med motorsykkel: 65,- kroner! Det er mer enn hva jeg betalte for ferja noen mil tidligere. En mil før Skei fikk jeg se hjortejakt med sidevognsykkel på skremmende nært hold. Opp fra mørke intet kom fire hjort, den første spratt over veien, den andre ble truffet av sykkelen til Kjell og gjorde utallige rundkast rett foran mitt forhjul. De to siste spratt tilbake der de kom fra. Den trufne hjorten kom seg på bena etter litt og så ganske omtåket ut, men så ikke ut til å være skadet i bena. Etter litt hoppet den videre inn i mørket. Et blinklys var eneste skade på sykkelen til Kjell. Etter en siste pause i Førde dro vi den siste biten opp til skihytta på Langeland der treffet ble holdt.

Vi var fremme i åttetiden. Fikk vrengt av oss alle klærne og funnet oss en madrass før vi fikk servert stormsuppe og tilbehør av alle slag. Mer er det vel ikke egentlig å nevne fra fredag kveld.

Alternativet til fellestur med motorsykkel var fellestur med taxi, noe som fikk adskillig bedre oppslutning. Så da bar det ned til Førde. Det tok ikke lang tid før de fleste var samlet på puben med hver sin halvliter. Når fellesturen var over hadde Per Svein og en kompis også dukket opp.

Lørdag var det Smalahove på menyen. Jeg har spist sau før, men ikke denne delen av sauen... Er liksom litt uvant at maten ligger p åtallerken og kikker på deg. Men sau er sau, det var faktisk slett ikke ille. Det ble påstått rundt bordet at øyet var noe av det beste, men et sted må grensen gå. Øyet på "min sau" lå nok igjen. Så var det allsang rundt bordet til heder for både sau og Jawa og andre pussigheter. Vi førstereis gutter og -jenter fikk diplom også. Tildelt for vårt mot, da vi i rusa omgivelser på Firda Frost-treff forsynte oss med SMALAHOVE. Kvelden ble lang den, for noen tok den vel egentlig aldri helt slutt.

Oppdatert 30 november 2002

Hovedside / Main page